Hypnose

Hypnose i seg selv er ingen behandling. Det er inneholdet i den hypnotiske prosedyren som avgjør om den vil bli helsefremmende. Terapeutisk bruk av hypnose kaller man for hypnoterapi. Når man er i hypnotisk tilstand, opplever man en mental avslapning. Oppmerksomheten er fiksert på ett eller noen få mål. Vurdering og monitorering er redusert. Det er mange som opplever å komme i bedre kontakt med sitt ubevisste i hypnotisk transe.

Lege Irene Shestopal har praktisert hypnose siden 2009. Hun har drevet med forskning innen hypnose, skevet artikler om hypnose både i norske og internasjonale tidskrifter og er et styremedlem i Norsk Forening for Klinisk Evidensbasert Hypnose.

Hvilke tilstander egner seg godt til å bli behandet med hypnoterapi?

Hypnoterapi hjelper mot en lang rekke psykiske tilstander.  Eksempler er: angst, depresjon, spiseforstyrrelser, PTSD (posttraumatisk stress), dissociative tilstander og avhengighet. Hypnoterapi kan hjelpe med søvngjengeri. Man kan få hjelp med lav selvfølelse og destruktive vaner. Hypnoterapi er også virksom mot en rekke lidelser, som ligger i grenselandet mellom det kroppslige, og det psykiske. Disse lidelsene er blant annet søvnløshet, fibromyalgi, kroniske smerter, irritabel tarm, sengevæting (enurese), Tourettes syndrom og ADHD. Det er kjent at tilfriskning skjer mye fortere med hypnoterapi enn med konvensjonell psykoterapeutisk tilnærming. For eksempel kan en angstlidelse bli vesentlig bedre etter tre, eller fire behandlinger. Ved psykose er hypnose ikke en anbefalt behandlingsmetode, selv om noen psykiatre har prøvd det med gode resultater.

 
Her er en artikkel fra Allers, som forteller om lege Irene Shestopal og hypnose:
Hypnose, Allers, side 1Hypnose, Allers, side 2